Du er her: Forsiden

Kontaktinformasjon

AFE Tromsø 

Institutt for samfunnsmedisin  

Universitetet i Tromsø  

9037 TROMSØ

Telefon: 776 44816 

Fax:       776 44831   

e-post:hasse.melbye@uit.no

 

 


 

Ta kontakt !

 

Vi ønsker kontakt med allmennleger fra Nordland,Troms og Finnmark , som ønsker å komme i gang med forskning. Ta kontakt om du har egne ideer eller om du vil vite mer om planlagte eller pågående prosjekter.

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Hva er AFE Tromsø?

AFE Tromsø er et forskningssenter ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, som ble opprettet for å fremme allmennmedisinsk forskning i Nord-Norge

Les mer.

 

 

Våre samarbeidspartnere

AFE Bergen

AFE Oslo

AFE Trondheim

NSDM Nasjonalt senter for distriktsmedisin

ASP Antibiotikasenteret

GRACE

NFA (Norsk forening for allmennmedisin)

Til toppen av siden

Velkommen til nettstedet for Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved Universitetet i Tromsø!


SENCANCER Å merke sykdom i hverdagslivet: helsesøking og symptomoppfattelse blant kroniske kreftpasienter

Et samarbeid mellom AFE og NAFKAM har ledet til en bevilling fra NFRs program Helse og omsorg, bevilgningen er på 6 millioner NOK.

Prosjektet har som formål å utforske og forstå, hvordan kroniske kreftpasienter merker og opplever symptomer og kroppslige forandringer i hverdagslivet samt å se på hvilke prosesser som fører til helsesøking, hvem som aktiveres i sine sosiale nettverk (terapeutiske stier), og hvordan overgangen fra frisk til bekymret og syk foregår. I prosjektet vil det også bli undersøkt hvordan brukerne opplever ulike helsetjenester på ulike nivåer i helsesektoren. To stipendiater vil bli ansatt for å utføre parallelle studier med fokus på hhv et urbant og et ruralt sosialt miljø, og studiene skal føre frem til komparative analyser. Metodologisk bygger begge studiene på antropologiske feltarbeider.  Hele prosjektet utføres med CaP (Research Center for Cancer Diagnosis in Primary Care, Aarhus Universitet, Danmark) som partner.

Prosjektleder: Mette Bech Risør

12.2.2013

Personer med uoppdaget kols unngår å oppsøke fastlegen

I Tromsøundersøkelsen fra 2008 rapporterte bare 27 % av personer med spirometri forenlig med kols at de hadde astma eller kols. Siden kols ofte fører til at luftveisinfeksjoner blir ekstra plagsomme, har man tenkt at fastlegen har en unik mulighet til å stille kolsdiagnosen når udiagnostiserte personer kommer med akutt hoste og tung pust. Men personer med udiagnostisert kols går sjeldnere til lege med luftveisinfeksjon enn folk flest . Les mer her.
 
19.10.2012
 

 

Innlagt etter telefonsamtale med lege

Pasienter med astma- eller kolsforverring blir ofte innlagt på bakgrunn av telefonsamtale med fastlege eller legevaktslege. En studie fra norske sykehus viser at legene ofte ikke opplever at klinisk undersøkelse er nødvendig for å avklare om innleggelse er nødvendig. Les mer her.

 

19.10.2012

Årsmelding 2011

Hele årsmeldingen for 2011 kan leses her

15.04.2012

Overvekt, obstruktiv lungesykdom og symptomer på luftveisinfeksjon siste uke er assosiert med forhøyet CRP

En studie fra Tromsøundersøkelsen viser at overvekt og redusert lungefunksjon er de sterkeste prediktorene for forhøyet CRP (>3 mg/L) i befolkningen. Symptomer på  luftveisinfeksjon siste uke har også en betydning. De fleste med fedme, alvorlig kols eller ferske luftveisinfeksjonssymptomer har CRP-verdier under 8, som er den mest vanlige nedre måleverdi i allmennpraksis. Statiner senker CRP-verdien, og derfor har ikke lenger personer med kjent hjerte-kar-sykdom høyere CRP enn resten av befolkningen.

Les hele artikkelen her

12.12.2011

Vi er blitt bedre til å diagnostisere kols

De første resultater fra Diolupstudien er nå publisert. Data fra 7 norske allmennlegekontorer viser at det nå er bedre overensstemmelse mellom legenes kolsdiagnose og pasientenes spirometri enn det er funnet i tidligere studier. Kravet i blåreseptforskriften om å dokumentere sin diagnostikk med spirometri har trolig bidratt til dette. 

Les hele artikelen her.
 

12.12.2011

Informasjon om levetidsgevinst ved bruk av kolesterolsenkende medisiner: Påvirker det legenes beslutninger?

En studie som nylig er publisert i British Journal of General Practice tyder på det.  Leger som fikk informasjon om levetidsgevinst var mer tilbøyelige til å anbefale et kolesterolsenkende medikament enn leger som fikk informasjon om risikoreduksjon uttrykt ved ”number needed to treat” (NNT).  I studien, som er basert på papirkasuistikker, ble fastleger og indremedisinere tilfeldig fordelt til ulike former for effektinformasjon og spurt om de ville anbefale medikamentet til en pasient med høy risiko for hjerte/karsykdom.  Studien er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Tromsø, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo, Legeforeningens forskningsinstitutt, Kunnskapssenteret og Risikogruppen Odense, Syddansk Universitet.  Lenke til abstraktet finnes her:

Lese hele artikkelen.

Polske allmennleger tilrår i større grad sykmelding enn sine norske kolleger ved luftveisinfeksjoner

Dette viser to studier publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.  Den ene studien er basert på observasjonsdata fra klinisk praksis i Polen og Norge, mens den andre baserer seg på papirkasuistikker.  I begge studier var andelen som ville sykmelde størst blant de polske allmennlegene, som også tilrådde lengre sykmeldinger enn de norske legene.  Dette tyder på at polske allmennleger ser mer alvorlig på luftveisinfeksjoner enn sine norske kolleger.  Et annet viktig funn var at både polske og norske allmennleger holdt seg godt innenfor anbefalte sykmeldingslengder i gjeldende svenske retningslinjer. Medical University of Lodz i Polen og AFE Tromsø har samarbeidet om disse studiene.  De kan leses her:

Decisions on sick leave certifications for acute airways infections based on vignettes: A cross-sectional survey of GPs in Norway and Poland

Sickness certification for patients with acute cough/LRTI in primary care in Poland and Norway 

Norske og svenske allmennleger bruker CRP til å redusere unødvendig antibiotikaforskrivning ved luftveisinfeksjon

Dette viser Kristin Jakobsen og medarbeidere i en studie av allmennlegers håndtering av akutt hoste/nedre luftveisinfeksjon i Norge, Sverige og Wales.  Når CRP-test var tilgjengelig, la legene mindre vekt på kliniske funn som fremmedlyder over lungene og farget ekspektorat i diagnostikk av nedre luftveisinfeksjon.  Siden fremmedlyder og farget ekspektorat har usikker sammenheng med lungebetennelse og bakteriell infeksjon, kan tillegg av CRP-test bidra til mer målrettet bruk av antibiotika.  Studien utgår fra GRACE-prosjektet, som er EU-finansiert forskningsprosjekt med deltakere fra 12 europeiske land.  Den kan leses her:

http://informahealthcare.com/doi/abs/10.3109/02813432.2010.506995

 

Topp

Universitetet i Tromsø, Det medisinske faktultet, 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 45 512

Siteman CMS - KP